Tenk deg følgende, du jobber på et sted hvor morgenrutinen starter med at du saumfarer sosiale medier i håp om å finne negativt ladede kommentarer om eller fra dine kollegaer. Du er selvsagt ikke alene om jobben. Kontoret er smekkfullt av dårlig luft, taktiske, kommunikative og utaktiske rådgivere. Det skrolles, chattes og mailes over en lav sko. Det krangles om stikkontakter og ladere for skjermbrett og smarttelefoner. Temperaturen ligger på nærmere 30 grader. Elektrikeren lovte flere stikk og isolatøren skulle for lengst oppgradert klimaanlegget. -Helvetes upålitelige arbeidere. Det samtykkes uten øyekontakt, og med neser trygt plantet i alskens skjermer. Hva forventer de å finne? Det handler enkelt og greit om å finne noe drit som kan brukes når arbeidsdagen for alvor starter. -Før du treffer meningsmotstandere ved kaffeautomaten eller i kantinen. Du må være beredt. Tenk det verste om dine kollegaer, så får det heller være en bonus om du tar feil. I håndflaten har du notert stikkord for dagen. Når Nemesis dukker opp, er du klar. Slik har Stortinget blitt.

Tenke seg til; Listhaug har for en gangs skyld en fornuftig kommentar. -Stortinget er så definitivt blitt en barnehage. Da tenker jeg at vi forholder oss til våre folkevalgte, som var de faktisk barn. Dette innebærer aldersgrenser for sosiale medier og strengt voksenregulert tid avsatt til lek med skjermbrett og telefoner. Pokemon Go og Candy Crush er begrenset til helgene, og forutsetter at man har gjort lekser og fulgt husregler hengende på kjøleskapsdøra.

For helt seriøst: -Politikere bør, som privatpersoner, ikke tillates politiske uttalelser på sosiale medier. Må de si noe, utover å svare på pressens spørsmål, gjøres dette på vegne av partiet og deres offisielle FB -og/eller Twitterkonto. Det er da helt opplagt at våre godt voksne folkevalgte ikke håndterer pågående samfunnssosiale endringer. Når dette går ut over arbeidsmiljø og evne til å utføre primære arbeidsoppgaver, tenker jeg at noen bør sette foten ned. Dette blir jo bare for dumt.

Et fungerende demokrati er dønn avhengig av mellommenneskelig toleranse og et arbeidsmiljø hvor man lytter til hverandre. Herfra inngås realpolitiske kompromisser. For hva er politikeres jobb om ikke eksakt overnevnte. –Nemlig å lande realpolitiske løsninger gjennom kompromisser. Å kaste praktisk demokrati på bålet mens sosialt forvirrede klovner prøver å tilpasse seg samtid i sosial endring, virker på meg veldig lite smart.

Tenker at Stortinget bør dele ut pensjonist-telefoner uten nettilgang til alle på Løvebakken. Eneste lovlige telefon i arbeidstid. Politiske kommentarer i sosiale medier foregår gjennom partiets offisielle hjemmeside. Personlige blogger får de overlate til meg, Sofie Elise, eller hvem som helst andre som tror at verden bryr seg om hva vi personlig måtte mene. Hvor vanskelig kan det være? Man er for faen på jobb. Alle normale arbeidstagere ville blitt sparket for lengst om vi daglig oppførte oss som barn. Trasset, lugget, løy og gjorde alt i vår makt for å skape et nullproduktivt arbeidsmiljø. Wifi av. Work to be done.

Kommentarer