De fleste av oss har hørt om kryptovaluta, eller rettere sagt, flertallet av oss har hørt om Bitcoin. Men skjønner vi hva det egentlig handler om? I det øyeblikk vi bytter ordet Bitcoin med kryptovaluta, har mange allerede falt av lasset. Er forståelse av kryptovaluta viktig, og eventuelt hvorfor? Jeg mener bestemt ja, og skal prøve å forklare deg hvorfor.

For hva er i praksis penger? Du er ikke dum om du ikke har svaret. Mange av de flinkeste økonomer i verden vil ha problemer med å forklare hva penger faktisk er. Penger er blitt et begrep så altomfattende og komplekst at vi ikke evner eller gidder å forstå betydningen av ordet. Forståelse er i sannhet ganske uvesentlig, helt frem til ett vesentlig punkt. Hva når penger ikke lenger virker? Er forståelsen da vesentlig? Hva om vi sier at penger er noe så enkelt som et felles språk? Et felles mellommenneskelig uttrykk for verdi. Verken mer, eller mindre. Trenger verdi en overordnet autoritet, eksempelvis en konge med krone på hodet, som dikterer vår forståelse av verdi? Jeg mener bestemt nei, og mener verdi vil være selvsagt all den tid kommunikasjon har som formål å tjene menneskets beste gjennom å utveksle kunnskap, varer og tjenester. Men med forståelse følger også et noe ironisk og stort «men». Penger er også et kontrollsystem, for gjennom kontroll av penger følger enorm makt. Kan det tenkes at det er en årsak til at makteliter, konger og myndigheter alltid har vært motivert av å regulere verdier, kontrollere penger, om man vil? Er det helt utenkelig at ønsket om kontroll over penger er drevet av samme motiv som kontroll over religion? I dag ser vi teokratier som degenererte stater. Jeg er overbevist om at fremtiden vil mene det samme om stater som i samarbeid med sentralbanker forsøker å kontrollere verdien av betalingsmidler. Kryptovaluta snur det aller meste på hodet. Verdi kan for første gang i historien helt og holdent bestemmes gjennom kollektiv global kommunikasjon. Det eksisterer ingen tredjepart som dikterer eller regulerer vår felles forståelse av verdi. På lik linje med at ingen eier internett, vil heller ingen eie kryptovaluta. Kryptovaluta er ganske enkelt et globalt språk som uttrykker kollektiv oppfattet verdi.

Skal man forstå kryptovaluta og dens tilsynelatende motivasjon, er det en forutsetning at man også skjønner hvordan tradisjonelle betalingssystemer, i moderne tid kalt fiat-valuta, fungerer. Fiat-valuta manifesteres gjennom seddel og mynt, og stadig oftere bare som tall i din nettbank. Som samlebetegnelse kaller vi dette penger. -Reelt blottet for indre verdi. Sedler er papir, og mynter en kjip miks av metaller som sink, nikkel og kobber. Det er over hundre år siden at vi gikk bort fra gullstandarden. Våre første moderne banksystemer utstedte mynter i vektet gull. Av praktiske og sikkerhetsmessige grunner tok vi etterhvert i bruk seddelpressen. En praktisk maskin for trykking av seddel; et verdipapir som eier til enhver tid kunne bytte tilbake mot gull hos banken som hadde utstedt seddel. Papirtrykking var betydelig enklere enn gruvedrift og foredling av gull, og gullstandarden tillot raskt, etter innføring av seddel, pengeverdier ca 10 ganger større enn faktiske gullreserver. Bankenes bank, også kalt sentralbanken, trengte ikke lenger besitte reelle gullreserver, men utstedte nå lån til forbruksbanker gjennom sentralbanksedler. Sedlene hadde nå ingen reell verdi, utover sentralbankens løfte om å kunne grave frem og foredle mangelfulle gullreserver om påkrevd fra pengemassens eiere. Altså, penger var nå begrenset til tillit overfor eiere av seddelpressen. Utlånsdekning var ikke lenger forankret i noe konkret, men i tillit.

Og nå kommer det interessante. Tillit til hva? Tillit til at sentralbanken gjennom regulering av utlånsrente alltid vil få tilbakebetalt minst like mye verdier fra gjeldstynget part som faktisk lånt ut? Sentralbanken er altså en statlig overmyndig institusjon som dikterer verdi og produserer valuta på vegne av nasjonen og alle dens innbyggere. Den tildeler ikke staten penger, men låner staten penger med påfølgende rentekrav. Sentralbanken har altså monopol på regulering av pengenes «faktiske» verdi. Herfra burde det være veldig enkelt å forstå at den eneste reelle ting som faktisk kan «skapes» gjennom sentralbanken er gjeld. Hvorfor? Jo, fordi hver eneste krone som trykkes av eksempelvis Norges Bank, kommer med et gjeldskrav hvis tilsier at mottaker skal betale tilbake aktuelle krone pluss renter. Renter som igjen reguleres av sentralbanken selv. Du tenker kanskje, hva så? -Slik har det alltid vært? Nå må du trekke pusten. Hvor kommer pengene hvis skal betale gjelden fra? Kan gjelden i realiteten betales tilbake av andre enn sentralbankene selv, de eneste med myndighet til å produsere penger? Betyr ikke dette at sentralbanker er tvunget til og alltid øke utlånsmengder for å demme opp for kontinuerlig økende gjeld, da alle produserte penger kommer med et rentekrav, gjeld om du vil? Om du trekker riktige konklusjoner til spørsmål over, kommer nok du, som jeg, frem til at sentralbanker kun er produsenter av nettopp gjeld. For meg er det derfor opplagt; et system som kun evner å skape voksene gjeldsbyrde, kollapser uten at mengden slaver til enhver tid samsvarer med økende gjeldsbyrde.
For hvem er sentralbanken og hvem regulerer gjeldsbyrden? Svaret burde være gitt ettersom jeg kan fortelle deg at sentralbanken IKKE kontrolleres av demokratisk folkevalgte.
«Give me control of a nation’s money supply, and I care not who makes its laws». ~ Rothschild ~
De fleste forstår ikke det veldig vesentlige; sentralbanken er IKKE staten. Den låner staten penger. Så hvem er det i sannhet som bestemmer din inntektsskatt, momsgrenser, tollsatser og ellers alle offentlige avgifter? Skjønner du overstående, konkluderer du også riktig på sistnevnte spørsmål.

Bitcoin, som med Fiat-valuta, har ingen indre verdi. Derfor holder det ikke å si hva Bitcoin ikke er. Vi trenger en tilnærming som sier hva Bitcoin, og kryptovaluta i sin helhet, er. Hva sier folk? Enkelte vil svare et pyramidespill, med henvisning til mangel på indre verdi. Dette er et svar, men har svaret argumentativ verdi all den tid vi kan si det nøyaktig samme om fiat-penger? Noen ønsker kanskje se kryptovaluta som en illegal valuta, da den tillater lyssky transaksjoner mellom narkotikakarteller, menneskesmuglere og pedofile. Slike argumenter er nesten som et ekko fra gjengen som på tidlig 90-tall diskrediterte internetts plass i fremtiden. Hver gang man møter «normale» mennesker som handler med kryptovaluta undergraves en slik, noe fordummende tilnærming. Selvsagt benyttes Bitcoins av kriminelle, men det samme kan sies for alle valutaer som eksisterer, og vil således være et dårlig argument for å diskreditere kryptovaluta i sin helhet. Et tredje og veldig søkt ankepunkt overfor kryptovaluta er sikkerhet. Jeg tenker at grekere ikke er nevneverdig imponert over sentralbankers trygghetsgarantier. Er man ved tilfeldighet så uheldig å bli født i Zimbabwe, vil man vanskelig kontrollere egen skjebne; årlig inflasjon på 15.000% gjør det litt komplisert. Sentralbankens garantier er like verdiløse som deres stadig voksende seddelbunker.
Det eksisterer kun to seriøse ankepunkter til hvorfor man eventuelt bør reservere seg overfor kryptovaluta. Det første er opplagt, og handler om personlig risiko. Invester aldri om du ikke har råd til å tape alt. Så enkelt og så brutalt er det for øyeblikket. For hver dag som går, blir det mindre sannsynlig, men kryptovaluta kan i praksis tape hele sin verdi gjennom statlige forbud og sentralbank-motiverte sanksjoner. Dette kan skje over natten, og derfor og nok en gang; invester aldri utover det du tåler å tape.
Ankepunkt nummer to foregår på makroøkonomisk nivå, er høyst konspiratorisk, men langt fra usannsynlig. I en samtid hvor sentralbanker er blitt gisler av seg selv, opererer med negative renter og hvor «Panama-penger» kan brukes som pressmiddel for stadig hyppigere pengetrykking, er det klart at man bør være kritisk til kryptovalutaens «eierskap». Slik jeg ser det foreligger det stor sannsynlighet for at liberal-idealistisk motivert kryptovaluta allerede er betydelig infiltrert gjennom «Panama-Penger». Anslag rundt totale verdier plassert i skatteparadiser er veldig variable, men tar vi utgangspunkt i «worst case scenario» snakker vi verdier så betydelige at de kan skape hyperinflasjon i alle verdens fiat-valutaer. I et slikt tilfelle er det opplagt at velferdsstater i penge- og tillitskrise ikke ønsker å finne bortgjemte verdier. Gjennom offentlig skattlegging av bortgjemte verdier, følger automatisk innrømmelse om verdiers eksistens. Er verdiene så betydelige som verst fryktede anslag, vil aktuelle verdier kunne skape Ragnarok på alle verdens valutabørser. Kryptovaluta åpner et nytt marked for aktuell bortgjemt kapital, uten at dette truer sentralbankenes valutaspekulasjon og staters betalingsevne overfor samme sentralbanker. Jeg håper at dette i fremtiden vil vise seg som konspiratorisk nonsens fra min side. Nettopp fordi jeg liker kryptovalutanes idealistiske drivkraft.

Kryptovaluta åpner nemlig for en eventyrlig revolusjon. Et økonomisk system basert på bruk og brukeres kollektive tillit til hverandre. Ikke som i dag, et sentralisert og manipulativt narrespill med stadig flere slaver. Et kynisk system hvor store deler av verdens befolkning ikke tillates mulighet for å åpne en bankkonto, og hvor moralsk fordervede og teknologiske overflødige tredjeparter stjeler av ditt arbeid gjennom grådig berikelse for noe så enkelt som å flytte verdier mellom mennesker. Personlig er jeg overbevist om at kryptovaluta er fremtiden. Hvorvidt vi unngår status quo gjennom «eierskap» i samme blodige hender som regulerer fiat-økonomien vil fremtiden vise. Jeg er en forsiktig optimist. Alt annet vil bare være tull. Som kollektiv har vi faktisk ingenting å tape. Verste som skjer er at kryptovaluta «reguleres» av samme kjeltringer som i århundrer har kneblet vår frihet, produsert fattigdom og spredd død og fordervelse. Kan det bli verre?

Kommentarer