Miljøbevisst, historiebevisst eller dum som bare faen?

Vår historiebevissthet er våre minner i fortiden, vår bevissthet i samtid og våre drømmer om fremtiden. -Ikke noe jeg har kommet på selv. Hadde jeg fulgt bedre med på skolen, hadde jeg husket hvem jeg skulle kreditere for denne glimrende kommentar.

Samme får det være. Greia er uansett at dersom forhistorien ikke presenteres så objektivt som mulig, vil bevissthet i samtid bli en livsløgn som til sist vil forkludre vår mulighet for sunne og rasjonelle fremtidsvisjoner. I en tid hvor hvite kvinner og menn som pusher femti går til angrep på egne barn og unge, kan det være lurt å sjekke hvorvidt historiske fortidsprøver kan besvare hva, hvordan og hvorfor? Er dagens vestlige barn og unge genitisk grådige? Er det riktig beskylde dem for dobbeltmoralisme, når de med siste generasjon IPhone i hånda krever verden for CO2-begrensning og matreslistisk moderasjon?

La oss gå noen generasjoner bakover i tid. Fra krigens ruiner, våkner verden til håp. Håp om bedre tider. Lykken skal oppnås og bevises gjennom ting; ikke følelser. Veien til Nirvana går gjennom arbeidet, som skal innvilge oss økonomisk frihet til å kjøpe vaskemaskiner, platespillere, TV og hårfønere. Med lånte penger går verden så det griner. Mor begynner å arbeide og far får ikke lenger lov til å bruke vold for å bekrefte status som familiens overhode. Lykkelige gatan, skulle man tro. -Men neida, barna er overhodet ikke imponert. Tingene produserte ingen ekte kjærlighet. Ensomme barn, ble til sinte ungdommer. De ønsket ganske enkelte en kjærlighet deres foreldre ikke evnet å gi dem. Forelsket i materialisme, blir det lite overskudd til mennesket.

Men, Blomsterbarna tapte. Fremmedgjort, utstøtt og latterliggjort av dem som burde vist forståelse, var kampen over like plutselig som den hadde oppstått. Noen forble utstøtt og vendte aldri tilbake til samfunnet. Forfrosset i narkorus, var døden for mange et greit alternativ til et forbrukersamfunn hvor ekte kjærlighet var proforma. De som snudde i tide, ble ekstremmaterialistene som i dag styrer verden. Ekstremister i aller høyeste grad. Som narkomanen som finner Gud, fant forsmådde Blomsterbarn frelse i materialismen. -De forsterket det verste i sine foreldre og forplantet dette i oss.

Oss, er min generasjon. Nøkkelbarna, som skjønte at noe var galt, men som enda tror at vi kan kjøpe oss ut av alle problemer. Vi vet at Blomsterbarna hadde rett. -At uvettig migrasjonspolitikk og overdreven materialisme vil kjøre kloden til helvete. Vi vet det så inderlig godt, men velger likevel livsløgnen. Vi fortsetter nøyaktig som våre forfedre. De som stod opp fra krigens ruiner. Vi serverer barna våre ting, hvor de burde fått kjærlighet. Vi serverer dem enda mere ting, hvor de burde fått vår tid.

-Verst av alt; vi beskylder dem for utakknemlighet, når de beviser oss feil. Vi benytter hersketeknikker overfor ei jente på 16 år, tøff nok til å snakke sant hvor vi dyrker selvbedraget. Det er historieløst og det er skammelig. Ingen generasjon før oss, har hatt bedre forutsetning for å kjenne fortiden som den i sannhet var. Likevel gjentar vi fortidens ubestridelige feilgrep. Vi er en skamplett i menneskets evolusjon. Men vi er ikke fucked; ikke helt enda. Vi kan enda snu, men det haster. Applaudere våre barn, som våger i vårt fravær. Gjør det ikke, og Blomsterbarnas scenario, advart for snart 60 år siden, blir virkelighet. Jeg vet hva vi bør gjøre. Gjør du?

Bom, bommelibom…

Det hender ofte at føleri ødelegger for politiske sakers essens. Høyaktuelle bompengestrid, er detfinitivt et slikt tilfelle. Da kan det være smart å la pragmatiske prinsipper få avklare problemstilling. Herfra la rasjonelle argumenter få avgjøre utfall. Som nå, er aktuelle debatt fullstendig meningsløs.

La oss derfor starte i riktig ende. Hva er egentlig problemet? Oppfatt ikke min skissering av ankepunkter (under) som kronologisk, hvorpå førstnevnte bør oppfattes av høyere relevans enn sistnevnte. For meg er det summen av ankepunkter som blir tyngstveiende.

Før jeg tar for meg ankepunkter som tilsier bompengeinnkreving som fullstendig idioti, tenker jeg at bompengemotstanderes forventning må forstås av dem med mandat til å bestemme. Det kan virke som at de har litt tungt for det, ettersom siste tids paniske løsningsforslag, overhodet ikke samsvarer med kravlisten bompengemotstandere kommer med. La meg derfor konkretisere. Bommer skal fjernes i sin helhet. Løpende gjeld skal slettes gjennom bruk av oljepenger. -IKKE utlignes gjennom et nullsumspill, hvor fjerning av bommer betyr nye eller økte skatter og/eller avgifter. Herfra forventes det presentert en fornuftig og rettferdig modell for finansiering av fremtidig infrastrukturell bygging og vedlikehold. Dette inkluderer ALDRI foreslåtte veiprising, som i klartekst betyr totalstatlig overvåking, 24 timer i døgnet.

Dette er bompengemotstanderes betingelser. Herfra kan motstand mot dagens løsning konkretiseres gjennom følgende 5 punkter:

1.Bompenger er en ekstrabeskatning. Hos en stat hvor skatte og avgiftstrykket allerede oppfattes generelt høyt, vil liberalistisk tenkende føle ytterlige økning uruimelig.

2.Bompenger, når man har penger på bok, er en samfunnsøkonomisk absurditet. -Vel, forutsatt at du ikke mener at overskuddet av individets arbeidsinnsats, ikke har annen verdi enn å tjene taburettenes interesser. De trenger nødvedigvis kapital for å kunne innfri stadig mer pompøse valgløfter. La oss sette opp et tenkt scenario:

Borettslaget ditt har penger på bok, og ønsker å bygge en helvetes stor terrasse hvor det skal danses cha-cha-cha ut i sene nattestimer. Uheldigvis har borettslagets kasserer planer for seg selv. Fremfor løsning hvor felleskapet casher ut materialer og byggekostnader med oppsparte midler, foreslås finansiering gjennomført av finansieringsselskapet til kasserer og blårusskompisen i 4c. -Selvsagt til blodrente, og med borettslagets debet som sikkerhet. Blårussen i 4c, har kontakter i hodet og ræva, og besitter styreverv og akskjeposter i alskens selskaper innen tømrer- og vaktmestertjenester. Et borettslag med stryk+ som matematisk snittkarakter fra grunnskolen, syns outsourcing virker smart. Flotte greier. Avtalen er i boks. Et kontantoppgjør, som hadde kostet 100.000 oppsparte kroner, ender etter etableringsgebyr, 6,5% rente og nedbetaling over 15år, som 170.000. Dette uten at inkrevingskostnader og vaktmestertjenester for vedlikehold av terrassen er medberegnet. Inkluderer man disse kostnader, vil terrassen lett koste det dobbelte av hva den hadde trengt å gjøre. Det er altså produsert 100.000 ut av luft. Kasserer og blårussen i 4c, ler så de griner. Samtidig tyter beboerne i Idiotene Borettslag over oppjusterte månedlige felleskostnader og dørgende kjedelige terrassefester. Ingen danser cha-cha-cha uten brennevin. Beklageligvis er felleskassen gått tom. Og enda verre. Johnny i 11a, har ikke lenger råd til å beholde hjemmebrentapparatet. Dette måtte han selge som konsekvens av boretsslagets oppjusterte månedlige kostnader. Den som fremdeles syns det virker smart å låne penger av «seg selv», fremfor å betale med felleskapets debet, kan når som helst rekke hånda i været.

3.Bompenger vil aldri kunne etterleve politikeres uttalte likhetsidealer. Gjennom bompengeinnkreving, vil man i distriktene måtte betale urettmessig mye for å bygge -og oppgradere en infrastruktur, langt fra livsviktig for flertallet av distriktenes beboerne. Her favoriserer oppgradering smale gruppers interesser. Vindmølleparker i grisgrendte strøk, krever større grad av fremkomlighet enn hva nedslitte riksveier i dag kan tilby. Distriktenes tyngre industri, blir automatisk mer attraktiv gjennom bedre rammebetingelser for vareflyt. Gode nyheter for tungindustrien, og ikke minst for distriktskommunene som øker inntektsgrunnlaget i både bygge- og innkrevingsfasen. Distriktsfolket og deres hytteturister, ender opp med den markant største del av regningen. -Til tross for at det i distriktene er helt andre enn dem som føler akutt behov for betydelig oppgradering.

I byene, hvor store deler av bompengene skal brukes på såkalte bymiljøpakker, ser vi en fordelingsnøkkel som i stor grad favoriserer finansfiffen, offentlige arbeidsgivere og deres ansatte; mens privat ansatte, deres arbeidsgivere og transportbransjen, i all hovedsak ender med å plukke opp regningen. Norske bykjerner har i lang tid drevet en boligklyngepolitikk for offentlig ansatte, studenter, pensjonister, sosialklienter og uføre. Eneboliger, oftest bebodd av dem som gjør velferds-Norge mulig, er hovedsaklig flyttet langt ut av bykjernen. -Erstattet av næringsbygg, eid av private boligspekulanter, som leier ut til blodpriser, kun statsfinansierte leietakere kan tillate seg å betale for. Rart med det, men når felleskapet betaler offentlige institusjoners husleie, reguleres naturligvis ikke kostnadsnivået av reell tilbud og etterspørsel. Sprøtt, ikke sant?!

Ut over statssubsidierte fisketorg, puber, og enkelte trykk-i-trynet-kjeder med amerikanske navn, er bysentrum, landet over, så godt som tømt for bærekraftige private foretak. Likevel ser enkelte det rettferdig at transportbransjen, ansatte i det private -og deres arbeidsgivere, allerede tvunget ut av bykjernen, skal finansiere ren byluft for offentlige foretak og deres ansatte. -Foretak allerede fullfinansiert gjennom beskatningen fra dem som har bilen som eneste reelle fremkomstmiddel, til og fra jobb. Vel er norsk solidaritet suvernt verdens beste, men alt har før eller siden en smertegrense. Jeg tror smertegrensen er nådd; og vel så det.

4.Bompenger, eller rettere sagt, skatter og avgifter i sin helhet, løser ikke klimaproblemer. -Økonomisk frihet til å kunne ta rasjonelle valg, gjør. Statlig administrasjon tapper alltid kapital for reell verdi. Er man oppriktig opptatt av klima og miljø, ofrer man lett de kapitale verdityver man kan unnvære. Skattebetalte byråkrater stjeler privat kapital som kunne blitt direkte investert i grønn inovasjon. Myndigheter kunne favorisert grønne initiativ gjennom lavere kapitalbeskatning på gevinst av grønne investeringer. -Selvsagt med tilsvarende begrensning for avskrivning ved økonomisk tap. Det handler om å motivere flest mulig folk til å ta grønn risiko med private midler.

5.Hva klimapolitikk angår; myndigheter har lenge nok fått bevise sin totale inkompetanse på området. I dag er jeg en halvgammel mann, på snart 41år. Så lenge jeg kan huske, har myndigheter, i bytte med alskens miljøbeskatning, lovt meg løsninger. -Og hvor står vi? Ingen vits i å lyge. Vi er fucked, fortsetter miljøkampen på staters premisser. Folkevalgtes karrieremessige motiver, fremprovoserer kortsiktige og populistiske løsninger. De er derfor ikke skikket til håndtere arbeidsoppgavene vi forventer at de skal utføre. Så godt som all grønn inovasjon, siste 20år, er produsert av idealister som har tatt høy grad av personlig risiko. -Ikke produsert av myndigheter og deres miljøbeskatning som brukes til alt annet enn uttalte formål. Fremdeles stapper myndigheter kjepper i miljøhjul gjennom skattebetalt subsidiering av søkkrike koorporativer; de største miljøsvin på kloden. Økonomisk frihet, fordelt på private hender, er eneste som raskt nok vil kunne tvinge miljøverstinger til å flytte kapital i grønn retning. Våre folkevalgte har lenge nok fått bekrefte sin frykt for oljelobbyens trusler. Fagintelligenstsian ignoreres og miljøbevegelsen latterligjøres. Mao, la folk uten politiske motiver få bestemme hvor overskuddet av vårt arbeid skal investeres.

Her har du det servert. -Fra en svoren bompengemotstander, som driter i om bevegelsen i sin helhet ikke kontrolleres av miljøbevisste liberalere. Store deler av «Nok er nok-gjengen», er klovner. Det er ubestridelig. For meg blir dette uansett irrelevant. Jeg er en liberalist som innser at vi må endre kurs, til beste for kommende generasjoner. Om dette, for en periode, betyr at jeg må spille på lag med enkelte fanatikere; so be it. Bompenger bryter med mine liberale idealer, og er samfunnsøkonomisk nonsens.

Når bompenger samtidig forringer rammebetingelser for grønt skifte, blir saken veldig enkel for eget vedkomne. Var du rasjonell, endte du selvsagt med samme konklusjon.

In greed we trust…

Onsdag 12. juni! Merk dere datoen. Dette er dagen hvor regjeringen Solberg, på vegne av Generasjon Grådig, med all sannsynlighet oppnår nødvendig stortingsflertall for loven som for alvor sparker bein under kommende generasjoner.

Forenklet innebærer lovforslaget å frata Oljefondet muligheten til å investere i norsk industri og teknologiutvikling. Frp, Høyre, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet, og SV vil sørge for dette. Kranglusfantus er en bedagelig faen, som veldig sannsynlig klarer seg uansett. Han er likevel alvorlig bekymret for hva denne loven betyr for kommende generasjoner. Var jeg ungdom i dag, hadde dette provosert meg ut på barrikadene. Beklageligvis skjer nok ingenting. Generasjon Apati, får rett og slett ikke med seg hvilket gigantisk tyveri som foregår like foran nesene deres. Da syns jeg heller ikke synd på dem. Om likes, gaming og Instagram er viktigere enn å engasjere seg i rammebetingelser viktige for egne liv; vel, da kan idiotloven like gjerne komme for mitt vedkomne.

Du tenker kanskje at jeg overdramatiserer. -Beklager ordlyden, men da er du stokk faens dum. For det første skjønner du tvilsomt hva loven i praksis innebærer. For det andre, må du være dønn ukritisk overfor lovforslagets egentlige motiv, og til sist må du være så samfunnspolitisk avstumpet at du ikke vet at det er langt vanskeligere å få lover reversert enn å få dem vedtatt. Skulle du være i tvil om sistnevnte, sjekk statistiske data, og trekk gjerne paralleller til de dødfødte kamper hvorpå man nå prøver å reversere lover relatert kommunesammenslåing, AAP og politireform.

La meg likevel hjelpe ditt uvitne, uengasjerte og, ikke minst, ukritiske sinn.

Loven tar sikte på å frata fremtidige stortingsflertall retten til å diktere oljefondets investeringer i en retning som favoriserer norsk industri, gründervirksomhet og teknologiutvikling. Oljefondets investeringer skal eksplisitt gå utenlands. Altså juridisk formalisere oljefondets etablerte praksis. Dette betyr trolig enda mere penger inn i Big Pharma, mineralutvinning i fattige verden, forbrukselektronikk og programvare nyttig for statlig overvåking, internasjonal våpenindustri og GMO-verstinger, klare til å drepe siste rest av bærekraftig matauke. Oljefondet blir en stat i staten, hvor kommende generasjoners velferd vil avgjøres av oljefondets pengeflyttere; ikke av demokratisk valgte mandater.

Så kommer vi til motiv. Hvorfor er sittende Storting så ivrige etter å få klubbet gjennom dette forslaget? Svaret er enkelt, og tro ikke på noen andre forklaringer du presenteres. Dette er reinspikka grådighet fra en generasjon som mener de har krav på pensjonsforsikring på sparegris, fremfor alternativet som er pensjon finansiert gjennom kontinuerlig verdiskapning. Gjennomsnittsalder for betydelig makt, er i Norge rundt 54 år. -For gjengen på Løvebakken, motivert av å sikre egen alderdom på bekostning av alt og alle, er snittalder 47. En må være helt tett i hodet, om en ikke skjønner hva som her foregår. Pågående bompengestrid, er ett eksempel på hvordan Generasjon Grådig ser sine egeninteresser satt under demokratisk press. Bompengemotstanderes krav er klokkeklart, og krever alle bommer fjernet og utstående fullfinansiert gjennom bruk av oljepenger. At politikere med overlegg spekulerer i å misforstå budskapet, betyr likevel ikke at de på kammerset ikke stresser som bare faen. Gode, gamle Mester Erik, skremmer ingen lenger. Pisken som påstår bygging av infrastruktur som inflasjonsfremmende, er ettertrykkelig avslørt som regelrett skremselspropaganda. Når frykten ikke lenger skremmer folk til ukritisk lydighet, kreves sterkere lut. Og her har vi lovene, forbudene om du vil. 12. juni klubbes det gjennom et vedtak hvor politikere kan skylde mangelfulle investeringer på oljefondets nye «handlingsregel». De knebler demokratiet for å sikre egen alderdom.

Det er nesten så min hevngjerrighet håper på en gigantisk finanskrise, som over natten gjør oljefondet verdiløst. Det ville være til pass for Generasjon Grådig. Hvem skal nå skifte deres demente pissebleier? Med ræva plantet over gebisser, går det omsider opp for dem at grådighet på ett eller annet tidspunkt alltid ender med å bite den grådige i ræva. Da er det for seint. Pengene er borte, og igjen sitter bitre ungdommer som ikke kunne brydd seg mindre om eldreomsorg for generasjonen som satte personlig grådighet foran kommende generasjoners muligheter, fremtidig verdiskapning og grønt skifte.

Var jeg en god far, sendte pågående meg ut på gaten. Var jeg mer enn en opplyst besserwisser, tente jeg fakler og hentet høygafler fra boden. Men jeg er bare en kranglefant. -En kranglefant du bør lytte til, ønsker du eget beste. Herfra blir det opp til deg. Jeg kommer høyst trolig til å klare meg. Hvorvidt samme gjelder for deg, er det kun du som kan svare på.

Hurragutten, feigingene og Haddy Njie.

Selv om jeg, minutt for minutt, teller ned mot episode 3 av Game of Thrones, siste sesong, tror jeg at neste episode av Game of Soria Moria, kan bli minst like spennende.

La oss ha det klinkende klart, personlig har jeg aldri vært en stor fan av Giske. -Selvsagt ganske grunnløst, ettersom jeg ikke kjenner ham personlig. Jeg «kjenner» bare media-Giske, og etter å ha sett den ukesaktuelle dokumentaren et par ganger, er media-Giske blitt en noe annen person i mine øyne. Spillet om Ap-tronen, gjør likevel sitt til at jeg ikke ukritisk rømmer min forutinntatte antagelse om Giske som person. Selvsagt kan dokumentaren være Helskog-spinndoktori av ypperste klasse. Gerhard Helskog er journalistikkens Tirpitz. Full av kulehull, men tilnærmet umulig å senke. Fagmessig toppkvalitet, men avhengig av bedre navigatører enn dem som sendte KNM Helge Ingstad til bunns. Nettopp av denne grunn, måtte jeg se dokumentaren en ekstra gang.

Giske er en hurragutt, ingen tvil om det. Han er garantert gøy å feste med. Virker ikke som typen som nøyer seg med to-tre pils, fugledansen, for siden å hoppe småbrisen i loppekassen lenge før midnatt. -Og hvorfor i alle dager skulle han det? Denne type wannabe-festing bør bli straffbart, spør du meg.

Digresjonen glemt. Jeg kan ikke noe for det, men må man ikke være ganske apatisk for ikke å få litt medfølelse for Giske, etter dokumentaren? Han viser anger, langt utover hva vi noen gang har krevd fra andre hurragutter med litt for bakglatte pub-til-pupp-sko. Mulig ting er mindre sofistikert hvor jeg kommer fra, men om Tadija Hajik sjokkeres som både menneske og jurist over hva vi foreløpig vet om Giskes påståtte utskjeilser, trenger hun ikke invitere meg og mine på fest. Det vil alltid være noen som kommer hjem med slipset rundt hodet. Dette rettferdiggjør derimot aldri at noen, dagen derpå, flytter slipset tilbake til halsen, gjør renneløkke av slipsknuten og sparker bein under krakken.

Stanken av politisk maktspill, får for mitt vedkomne Giskes fyllenerver til å virke en smule i overkant. La oss si at jeg tar feil, at Giske er en innpåsliten mannsgris, som faktisk går utover alle støvleskaft; hvor står vi da? Da klarer jeg ikke å anta annerledes enn at AP-kvinner er veikere enn kvinner flest (gitt noe så banalt i det heletatt eksisterer). De kvinner jeg kjenner, ville servert ballespark på stedet. De ville aldri tillatt tafsing, i håp om at dette kunne vise seg synonymt med karrieremessig opprykk. Og hvor er Ap-ridderne? -De som redder hjelpesløse og opportunistiske kvinner i karrierenød. Hvor jeg kommer fra, hadde Giske kommet hjem med knekt nese, gitt han har gått så langt i sine handlinger som Aps presentasjon av varslingssakene bør tilsi. -Han ville i beste fall fått et ultimatum som garanterte fysiske represalier ved gjentakelse. Mulig Aps riddere er i overkant politisk korrekte? Kanskje bør man være tydeligere enn Jensemann, som tror at avstand fra offentlig gutteklem bør oppfattes sanksjonerende med preventiv virkning?

Og, Haddy Njie. -For ei dame. Virker skarp som bare faen, og lar seg ikke diktere av metoo’ere som tilsynelatende mener mye om hvordan hun skal oppføre seg overfor sin forlovede. Heller ikke henne kjenner jeg personlig, men om hun bløffer meg gjennom TV-skjermen, lever jeg fint med å ha blitt regelrett rundlurt. Hun trenger ikke Giske av karrieremessige årsaker. Hun er tydeligvis glad i hurragutten som media korsfestet. Mulig enkelte angrer på at Løvebakken ble gjort til Golgata. Giskes oppstandelse virker troverdig. Kan hende at Pontius Pilatuser, presse-Norge over, nå syns det hele er litt ubehagelig? Ikke vet jeg.

Venter uansett spent på neste episode. Vil tro manusforfattere skriver så blekket spruter. Som med GOT, får vi ikke vite episodens navn før den ruller over skjermen. «Hjemme hos Hadia & Kristian – Imperiet slår tilbake», «Jens & Jonas – Jediridderne vender tilbake» eller «Wikileaks avslører sannheten – Klonene angriper»?……-Jeg holder pusten.

Når blodet brenner, sløser tungen lett med eder.

Tror snart jeg gir opp. Pressen og sosiale medier prøver etter beste evne å drukne meg i frykt. Nå er det vaksinemotstandere som bør ta nattesøvnen fra meg. De er samtidens hekser. Generalisert, som er de blottet for rasjonell kapasitet. Klart at vi må forsøke å skremme dem til lydighet og fornuft.

Til tross for historisk empiri som bekrefter ensidig skremselspropaganda som komplett idioti, velges en taktikk hvor man forsøker å avvæpne irrasjonalitet med nøyaktig samme ensidighet som irrasjonaliteten selv er offer for. Vi må for all del ikke prøve alternativ B, som ville være å kreve farmasøytindustrien for transparente produksjonsstandarder og allment tilgjengelig klinisk dokumentasjon, utstedt av uhildete tredjeparter. -Langt på vei samme standard vi krever fra enhver produsent, uavhengig av bransje.

Misforstå ikke. -Også jeg ser vaksinemotstandere som ekstremister. Herfra bærer jeg aldri fakler for dem som tror på heksebrenninger. Vaksinemotstanderes skepsis er legitim. Deres radikale konklusjon, er det ikke. De er i kognitiv vranglås. Vi gjør veldig dumt i å fortsette å stigmatisere dem, som er de dumme; neste mentalt tilbakestående. Ofte er sannheten den stikk motsatte. Hva om vi behandlet religiøse etter samme prinsipp? I motsetning til for eksempel religiøse, bygger vaksinemotstanderen sin personlige overbevisning gjennom faktiske hendelser og ubestridelig dokumenterbare handlinger. Likheten disse imellom, handler om forkjærlighet for ensidig argumentasjon som forsterker etablert overbevisning. Vi vet at teokratier og systematisert ekstremsekularisme produserer opposisjonell religiøs fanatisme. Hvorfor tror vi da at ekstrem og ukritisk tiltro til legemiddelindustrien ikke skaper flere vaksinemotstandere?

Så hva er det så vaksinemotstandere mener å se, som vi andre ignorerer; hva gjør dem redde og mistroiske?

For det første er de overdrevent bevisst en farmasøytindustri med skapet stappfullt av skjeletter. Nasjonalt stusser de kanskje over hvorfor Camilla Stoltenberg, til tross for narkoleptiske barn på samvittigheten og svineinfluensaen eksplisitt bekreftet som regelrett juks og fanteri, fremdeles sitter som øverste sjef for norske myndigheters fagintelligentsia? Internasjonale rapporter forteller dem at stater, stadig sjeldnere stevner farmasøytindustrien for nasjonale domstoler. Parallelt ser de at nasjonalstaters aksjeposter hos farmasøytgigantene vokser i et forrykende tempo. Dette til tross, bransjen punger fremdeles ut årlige milliardbeløper når anklaget; hovedsakelig av private -og gjennom sivile søksmål. Erstatninger utbetales gjennom forlik, ikke dom. Fjernt fra medias tabloider, inngås kompromisser. Penger den ene veien, og munnkurv den andre. Disse hysj-erstatninger virker å ha etablert seg som del av farmasøytindustriens budsjetterte driftskostnader. Kostnader som i andre enden dekkes inn gjennom høyere enhetspriser for medisiner. -Delfinansiert av den syke, men hovedsakelig subsidiert gjennom kollektiv beskatning av Average Joe. Alt overstående er ting alle vet, eller i det minste burde vite. Å fordumme vaksinemotstandere, blir altså en håpløs tilnærming. Redde og skeptiske mennesker, kan ikke skremmes eller trues til fornuft. Sånn er det bare.

Ingen kan kreve tillit. Tillit bygger vi gjennom åpenhet, ærlighet og toveis innrømmelser. En tillit vi burde kunne ta gitt, er forvitret gjennom grådighet. Da må vi finne nye måter for å gjenopprette tillit; ultrakritisk for å unngå fremtidige pandemier. Dette krever dønn ærlig dom over farmasøytindustriens vesen. Da kan vi ikke tillate oss bukker som vokter havresekker.

Som i dag kan det ikke fortsette, gitt målet er å gjenopprette tillit og «rehabilitere» vaksinemotstandere. Vi kan ikke fortsette å tillate patenteiere kommersiell motivert underproduksjon. Vi vet at det spekuleres i lavere tilbud enn etterspørsel. Priser skyter i taket, noe som gjør at kun vestlige velferdsstater har råd til å kjøpe aktuelle produkter for sine borgere. Til og med her ser vi stadig flere tilfeller hvor prisnivå gjør at velferdsstater ikke kan ta seg råd til å gi sine borgere beste mulige behandling. Tenk da hvor kritisk dette blir for størstedelen av verden; de uten statlige aksjeposter hos legemiddelindustrien. -De uten tilsynelatende godhjertede velferdsstater, som bryr seg om deres ved og vel.

Sammen med våpenindustrien, er farmasøytindustrien den fattige verdens fotlenke. Tro likevel ikke at rike verden sitter tafatt og ser på mens fattige verden avskjæres fra tilgang til livskritiske medisiner. Vi har da, for helvete, moral!

I skreddersydde dresser, sender vi myndighetsrepresentanter verden rundt. I kofferten har statens sendebud «bistand», i form av vaksineprogrammer. Bistandsmidler som for sikkerhets skyld er tvangsinnkrevd fra egne borgere, gjennom skatter og avgifter. Kofferter inneholder sammen med vaksineprogrammer, alltid sorte mapper med myndighets stempel. -Bedre kjent som bilaterale avtaler. Avtaler som tillater oss å «låne» andres naturressurser, og som eksplisitt sier hvor samme andre må kjøpe medisiner og våpen, skal bistandskroner fortsette å rulle inn. Det er klart at statsledere med kreative hodeplagg, feite gullkjeder eller fulldekorerte uniformsjakker trenger våpen når lovede medisiner viser seg så dyre at kun elitene får tilgang til dem. Heldigvis har Kongsberg-gruppen og andre vestlige våpenprodusenter gode løsninger når diktaturer trenger hjelp til å rydde sultne og undermedisinerte analfabeter av veien. Samtidig hyller vi vestlig diplomati og kremmerånd, mens den ene konsesjon etter den andre tildeles Equinor, Shell, Total, Exxon Mobile, BP, Hailliburton eller hvem det måtte være. Bilaterale avtaler i kofferter, kamuflert som nestekjærlige vaksineprogrammer, er alltid en vinner.

Men, selvsagt finnes det løsning. Løsningen er i sannhet veldig enkel, gitt folkehelsen gis 100% førsteprioritet. -Et multinasjonalt samarbeid, hvorpå hver eneste stat bidrar økonomisk til kostnadskrevende medisinsk forskningsarbeid. Være seg i regi av WHO, eller om man oppretter et helt nytt globalt organ. Bidragsandel avgjøres ut fra en fastsatt promille av enkeltstaters BNP. Forskningsmidler tildeles herfra private aktører, MEN medisinske «patenter» eies av felleskapet; ikke som i dag, eid av produsentene selv. Herfra skal alle kliniske studier av medikamenter utføres internt. Altså av samme globale paraply som i utgangspunktet tildelte forskningsmidler for produktutvikling.

På denne måten eliminerer vi de aller fleste muligheter for korrupsjon.

Når kliniske produktstudier ikke lenger styres, eller finansieres, av utviklere og produksjonsledd, foreligger ingen gevinst i underrapportering av potensielle bieffekter. Når eierskap for gjennomtestet -og fullt ut godkjent produkt tilhører et globalt felleskap, kan hvilket som helst godkjent produksjonssted, hvor som helst i verden, produsere medisiner etter folkehelsens behov.

Herfra blir det opp til deg om du vil bære ved til bålet. -Klargjøre for heksebrenning av rådville vaksinemotstandere.

Vi vet alle hva som er riktig, men er selvsagt uskyldige ofre for overformynderes umoral. -Som om dette egentlig er sant hos demokratier som får nøyaktig det lederskap enkeltmennesket frivillig velger å stemme til makt.

Ytterst få sier ting bedre enn Ibsen. «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Jeg hater foreldre!

Som tobarnsfar, blir jeg nødt å se stort på at overskriften innbærer karakterdrap på meg selv. Heldigvis er ord ikke dødelige, så jeg skriver videre så lenge det varer.

Kanskje blir hat et overdrevent sterkt ord, men hva gjør man ikke for å fange leserens oppmerksomhet?

Som barn i en lettere utrent 40-års-kropp, blir det vanskelig ikke å hate foreldre. Kanskje ikke hele tida, som eksempelvis klokka kvart på 6 på lørdager, men foreldre er på det jevne noen narsissistiske kødder. Tenk deg at du alltid tar jobben, og hertil sjefen fra helvete, med deg hjem. Uansett hvor du befinner deg, må du føre timelister. Hvor har du vært, hvor skal du, og hvorfor var du der? Gidder du ikke svare, fester sjefen ei GPS-klokke til håndleddet ditt og truer med null lørdagsgodt dersom du er tøff nok til å stå opp for ditt personvern. Du drukner i prosedyrer, og HMS’ens dårlige ånde puster deg konstant i nakken. Sykkelhjelmen skal på, selv om du bare skal ned i garasjen for å pumpe luft i dekkene. Svelger du tyggisen, bærer det fort rett på akutten. Er visstnok utallige unger som har fått både tarmslyng og makk i magen av denne type gastronomisk uvørenhet. Greit nok at barn ikke er rakettforskere, men hvem tror på firkantede øyne som konsekvens for mye TV-titting, epilepsi av for mye PlayStation eller regnvær bare fordi man skal teste ut hvorvidt paraplyen kan fungere som fallskjerm fra overkøya? Ingen tror på dette. -Selv ikke barn.

De vet også at tannfeen er en vits, og foreldre hjelper ikke egen troverdighet når de i mangel på NOK, fyller tannglasset med valuta fra sommerens charterferie og lyssky svingstang-dollar fra pappas guttetur i Amsterdam. For ikke å snakke om julenissen. Herregud, Fandens oldemor og alle andre religiøst krenkende kraftsalver kidza ikke får lov til bruke! Det er lov å bytte sko, bruke en ny type deodorant eller trimme nesehårene, gitt intensjonen er å overbevise ungene om at en skjeggete gamling med 200 i BMI klarer å komme ned pipa som blokkleiligheten i sin helhet mangler.

Foreldres dobbeltmoral er total. Barn skal ikke snakke stygt om andre, men dersom de ertes får de beskjed om ikke å bry seg om mobberen. -Drit i ham. Han er uansett en idiot. Kom så går vi på McDonalds og trøstespiser. Her kan vi smugkikke på bælfeite fråtsere.

Opplagtheter forties. Sannheten, den at flertallet av mækkerns stamkunder er feite som konsekvens av fråtsing og minimal bevegelse, forties med kjeften full av friterte løkringer. De sliter med metabolismen, skal du vite; et ord verken unger eller foreldre vet hva betyr. Vi bare kikker og lyger om kollektiv forbrenningssvikt, skulle vitebegjærlige unger søke svar.

Alle skal med. Ingen skal ekskluderes. Har du ingenting til felles med Ronny med fire skogbranner på samvittigheten, eller Ruben som liker å plukke vinger av levende inntekter, har du bare med å finne på noe. -Skolens vennegruppe slipper du ikke unna, samma søren.

Tenk så kjedelig om nettopp du er den som ikke får være med på leken. Dette trer vi kidza nedover ørene, mens vi samtidig antar dem komplett stupide. Kom an! Selvsagt skjønner de hvorfor pappa alltid må jobbe overtid når mormor kommer på besøk. Selvsagt skjønner ungene at mamma rømmer hjemmet som konsekvens av farmor; hennes husmoderlige overtak og ukritiske forståelse for pappas utallige mangler.

Altså, foreldre er noen idioter. Blir ikke bedre når jeg tvinges til å se det hele fra et voksenperspektiv. Da provoserer foreldre meg, om mulig, enda mere. Ei helg uten konkurransen «Parent of the year», er det for mye å be om? Må jeg kutte ut telefon og alle sosiale medier for å få fred? Må dere konstant gni deres sunne og energiske livsstil oppi trynet på meg? I helgene har jeg det helt ypperlig med TV-fotball, mens ungene spiller PlayStation eller befinner seg på steder kun kona kjenner til. Det er helt topp med Uno og Yatzy. Jeg trenger ikke kjernesunne «kollegaer» som poster og snapper dårlig samvittighet på mitt bedagelige vesen. Deres matchende allværsjakker gjør meg kvalm. Samme gjør deres sykkelhjelmer, slalåmbriller, badehetter og all annen drit som setter griller i hodet på min ellers så fantastiske kone. Ungene har det helt topp, og trenger ikke deres kjernesunne selvrealisering. Hele uka jages de fra skanse til skanse. Tenk om også kidza trenger ro en gang iblant?

De verste foreldre er underdanige fedre, de som fikk sine sosiale liv likvidert av strenge koner som tvang dem bryte med fortidens usunne relasjoner. Disse eter deg med hud og hår. Jeg ser dem over alt. -Og de ser beklageligvis også meg. Over alt, og alltid. De skriker etter nye lekekamerater, i antatt samme situasjon. Er det ikke på skoletilstelninger, så er det på treninger og ellers alle andre ufrivillige sammenkomster. La meg være i fred! Jeg klarer ikke engang å håndtere det sosiale nettverk jeg har valgt av fri vilje. Hva får dere til å tro at jeg er interessert i å være støttekontakt for ryggløse pappaer som sårt trenger voksenkontakt med «venner» fra sosialt akseptable miljøer. Jeg er ikke interessert. Skulle jeg være det, tar jeg selv kontakt.

Sånn! Da var katten ute av sekken. -Så slipper jeg kanskje flere ganger å drite meg ut ved å late som at jeg snakker i telefonen. Blir kleint for alle parter når telefonen plutselig begynner å ringe.

Skjerpings, foreldre. Slutt å være så provoserende korrekte. Dere plager vettet av kidza……….og forvokste drittunger som meg.